Ida i Uganda 2016 : Nsambya

Hei igjen!

Endelig har jeg kommet meg til rette i Uganda, eller rettere sagt Nsambya som det heter her jeg bor. Det ligger litt utenfor Kampala, og rundt en times kjøretur fra flyplassen Entebbe. Jeg landet i går kveld rett før ti, kjøpte visum og tok med meg ikke mindre tre store bagasjer som jeg hadde med meg fra Bergen. Richard hentet meg og vi ble kjørt av sjåfør til Nsambya. Vi kjørte som sagt i ca. en time, og det var helt mørkt ute. I Uganda blir det mørkt rundt klokken seks, i motsetning til Norge som har lys ute nesten hele natten når det er sommertid.

Rommet jeg bor på er simpelt, og jeg tror det er et av få soverom i dette bygget. Bygget jeg bor i holder nemlig på å bli renovert, og skal fikses og gjøres om til skole for barna her. Rommet mitt består av en seng, et bord og et lite bad med vask, dusj og toalett. Som dere ser på det ene bildet under har sengen min myggnetting rundt seg. Dette er for at jeg ikke skal bli bitt av myggen om natten. Jeg tar tabletter mot malariamyggen, og bruker myggspray, men det er greit å være ekstra beskyttet om natten da myggen biter mest.

Dagen i dag har gått til mye avslapping. Det er ikke noe særlig lydtett her, så jeg sov halvveis dårlig i natt. Det er alltid noen som holder på å hamre eller dunke i noe her, og de holder på både dag og natt. Men etter en rolig start på dagen dro vi inn til Kampala en liten tur. Der fikk jeg fikset meg nytt sim-kort og internett. I tillegg spiste jeg lunsj med Annet og Kristin, som er mine kontaktpersoner her nede. Begge kommer fra og bor i Uganda, og jobber for Bring Children From Streets her nede. De er veldige hyggelige og flink i engelsk, så vi klarer fint å kommunisere.

Allerede min første dag her i Uganda ser jeg de store forskjellene i forhold til Norge. Jeg har alltid visst at Afrika ikke kan sammenlignes med hjemme, men først nå ser jeg kontrastene. Her nede finnes det en helt egen type fattigdom, som vi i Norge ikke kan tenke oss engang. Og jeg har enda ikke vært i den verste slummen her nede. Bare bilturen fra der jeg bor og inn til byen ga så mange inntrykk at jeg må bruke resten av dagen på å fordøye det jeg har sett. Den standarden vi i Norge er vandt med og tar for gitt hver eneste dag, eksisterer ikke her engang.

Snart tror jeg vi skal spise middag som lages her på huset, og siden Uganda ligger en time før Norge, så er klokken over syv her nå. Jeg ligger ved noen bilder slik at dere hjemme kan få se hvordan jeg bor og litt hva dagen har gått i.