Barna i Katangaslummen!

Halloen!

Mer enn en måned er overstått i Afrika, og det er ikke mange dagene før jeg sitter på vei hjem til kalde Norge igjen. Jeg kan vel egentlig ikke spøke med at det er så kaldt i Norge, når 1 jeg kommer hjem hvitere enn jeg var da jeg dro, og 2 når jeg i tillegg vet at dere har hatt masse knallvær mens jeg har vært borte. Men selv om vi har hatt mindre bra vær de siste ukene her, så prøver jeg å sluke det lille av sol jeg får. I morgen går turen mest sannsynlig til det fine hotellet igjen, så da skal jeg ihvertfall prøve å få utnyttet det.

I går var siste dagen i Katangaslummen, og gjett om det har vært en spesiell uke. Startet mandagen med å dele ut drops til ungene, og hadde selvfølgelig ikke nok ettersom jeg hadde feilberegnet totalt. Men fikk nok til to klasser og noen av lærerne, så de var storfornøyd. Tirsdagen gikk i mye lek og dans med ball, og fotballen jeg hadde gitt til de tidligere kom godt med da. Ungene koste seg virkelig, og det var så gøy å se! Jeg avtalte med Christine at jeg hadde lyst å gi ungene en god lunsj, og om ikke hun kunne hjelpe meg med å organisere noe. Jeg sa at det selvsagt skulle skje uavhengig av penger, for koste hva det ville koste, så skulle jeg betale. Hun sa derimot at planen min om å kjøpe lunsjkaker (slike frityrstekte trekantkaker jeg snakket om tidligere) til alle ungene på skolen, ble vanskelig og omtrent umulig, fordi hun damen som laget de ikke hadde kapasitet til å lage så mange. Så forslaget til Christine var at jeg kjøpte med noe annet, og heller delte ut til barna. Så fikk alle noe hver. Dette syntes jeg var en god idé, så på ettermiddagen på onsdag gikk jeg å kjøpte 286 muffins. Det høres kanskje mye ut, men for å si det sånn så var det ikke mer enn 2!! til overs. Det vil si at på skolen i slummen går det minst 284, på den lille skolen, i fem små klasserom. Det sjokkerte meg virkelig. Jeg forstår godt at lærerne tok seg en time pause midt på dagen, der ungene løp rundt, for det må jammen være slitsomt å holde styr på så mange unger.

Muffinsene var ikke store greiene, og kostet meg nesten mindre enn hva EN muffins på norske kafèer koster. Tenk det da. Ungene ble likevel kjempeglade og takknemlige, og det gjorde godt å vite at kanskje noen av de som ikke spiste noe lunsj eller hadde råd til noe mat, fikk en liten matbit den dagen.

De største forskjellene fra denne uken, og forrige gang jeg var her, for to uker siden ca, var antallet på unger. I klassen min de aller første gangene i slummen, var det 5-6 elever. Denne uken var det minst 25 stk hver dag. Dermed ble læringen en ekstra stor utfordring, og Christine og meg fant ut at det beste var at jeg observerte og var med barna selv om jeg ikke direkte underviste. Jeg hjalp til med blant annet navneopprop hver dag, og lærte mye om hvordan læreren kommuniserer med barna her sammenlignet med Norge. Det er snakk om store forskjeller. Og selv om jeg på ingen måte er enig i måten de voksne her "straffer" ungene på dersom de ikke oppfører seg, så skal det sies at ungene har en helt spesiell respekt for de voksne. Kommer læreren inn i klasserommet, så slutter elevene med tull på flekken, og stiller seg opp på plassen sin igjen. Akkurat det var positivt da.

Slenger ved noen bilder jeg har tatt i løpet av tiden i Katangaslummen:

Dette var klassen min den aller første uken. Altså rundt 5-6 elever, maks 7. 

De likte godt at jeg tok frem kameraet ja!

Ungene holdt opp muffinsene for fotografen!

Så skjønne og takknemlige unger!

Det virket som de likte muffinsene, for de forsvant raskt.

Så gøy å få gi noe til ungene. 

Alle ungene sa "thankyou" og nikket, så det manglet ikke på høflighet iallefall.

"Hold oppe muffinsen så høyt dere klarer mens jeg tar bilde".

Se på de da!

Lærer Christine hjalp også, og her delte vi ut til de yngste barna. Dere kan se på bildet at det var mange unger i et lite klasserom.

Her spiste klassen min noe jeg tror var maisgrøt/suppe. 

Måtte selvfølgelig ta et bilde med gjengen min også mens de spiste muffunsene. 

Her gikk det i ballek! Noen av de yngre jentene oppstilt og klar for action.

Jentene i klassen min, oppstilt mens de fikk forklaring fra lærer Christine.

Guttene stod på ene siden og jentene på andre siden. 

Guttene som gjorde litt ablegøyer for kameraet! Så herlige unger!

Blir ihvertfall ett innlegg til før jeg reiser hjem igjen, så får se hva bilder jeg får tatt de siste dagene!

- Ida