Vi snakkes igjen Nsumba!

Heisann igjen!

Jeg er tilbake i Nsambya etter noen fine og morsomme dager ved barnehjemmet i Nsumba. Jeg har jobbet der som lærer og begynte tirsdags morgen med undervisning i matematikk for klassen P1 (Primary One), som er de eldste som går på skolen på barnehjemmet, dvs. 7-8 år. De barna som var eldre enn det, gikk på en annen skole et lite stykke fra barnehjemmet og dro tilbake til barnehjemmet hver ettermiddag når skolen de gikk på var ferdig. Klassen min var liten med bare 7 elever, men de var veldig søte og flinke. Jeg fikk prøve meg på undervisning og retting av oppgaver. Det var veldig interessant og gøy, og selv om mye er annerledes fra den norske skolen, så er det mye som er likt også.

"Pultene" til elevene. 

Den lille tavlen de hadde til å skrive på. Dere kan tenke dere min store skrift på den tavlen.....ikke akkurat plass til mye tekst.

Skolen på barnehjemmet varte fra 08.30 til 13.00, så etter det brukte jeg dagene til å slappe av, spise, lese i bok og sole meg. Barna gjorde ulike aktiviteter på ettermiddagene, som f.eks. hagearbeid, vasking og sortering av bønner. Sistenevnte fikk jeg ta del i på onsdag ettermiddag ettersom det foregikk rett utenfor rommet jeg sov på. Da sorterte de vekk de stygge bønnene, slik at de kunne bruke de fine til middagene. Det var for det meste de eldste jentene som gjorde dette, og de syntes det var så gøy at jeg hjalp til. I tillegg prøvde de å snakke masse med meg, og spurte meg masse ulike spørsmål.

I går kveld var siste kvelden min i Nsumba, og dermed siste gang alle var samlet før jeg reiste tilbake i dag formiddag. Så da brukte vi ettermiddagen på å dele ut tingene jeg hadde med fra Norge. Jeg tror det er det gøyeste jeg har gjort noen gang. Det at jeg fikk være "julenisse" for alle de barna, som nesten ikke hadde noen ting, var bare så fantastisk og givende. Absolutt alle fikk minst en ting hver, og det var alt fra t-skjorter til tennisballer. Jeg har aldri før sett så glade ansikter. De var så takknemlige og takket meg hundrevis av ganger i løpet av kvelden. Jeg hadde også fått ordnet med ubrukte fotballdrakter, og selv om de var for stor for de fleste, så tok de draktene på og stilte seg opp for kamera. Jeg ble nesten rørt av å stå der og gjøre ingenting. Jeg klarte ikke å slutte å smile. Tenk at det vi hjemme ikke engang hadde bruk for mer, ble de så glad for å få. Andre ting jeg ga var blant annet fotballsko, mine gamle bamser, Sekkingstad-drops og sprettballer. Oh my god så gøy det var! Jeg la meg med et smil om munnen den kvelden, for å si det sånn.

Inngangen til barnehjemmet. 

Ellers har jeg også spist mye rar mat, og under tenkte jeg å vise dere noe av det jeg har spist de siste ukene. Det skal sies at jeg ikke sier nei til noe jeg blir tilbudt her. Jeg spiser det jeg får servert, og sånn er det. Det er som oftest veldig godt, selv om en ikke alltid skulle trodd det. Noen dager spiser jeg derimot mindre hvis eg f.eks. skulle miste matlysten av å få servert en hel fisk på fatet, men jeg er alltid høflig og det er spennende å prøve nye ting.

Banan kokt med grønnsaker i tomatsaus. Servert med avokado. Hmmmmm.

En litt mer "norskvennlig" middag haha! Kyllinglår i saus med grønnsaker, ris, potetstappe og avokado.

Det går i myyyyye bananer skal jeg si dere. Og de kommer i alle mulige størrelser. Se så søt! 

Hvem hadde trodd?? Banan igjen! Kokt og most i noe som jeg forstod var en nøttesaus?? Spør du meg, spør jeg deg! 

Og tada, fisk kokt og servert hel. I følge de andre, var jeg så "uheldig" å miste hodet på veien fra gryta til tallerkenen. Veldig synd det ja. Jeg tror bildet snakker for seg :) MÅ nesten nevne at ja det er kokt, most banan dere ser i hjørnet på tallerkenen. 

Og sist men ikke minst en klassiker. Bønner i saus servert med kassava (den giftige greien jeg nevnte tidligere) og potet. 

Jeg må også få sagt at dette er klassiske og typiske afrikanske retter, og hadde jeg ikke hatt lyst til å ville prøve så hadde jeg sagt neitakk. Selv om det er retter som jeg syntes er spesielle og annerledes, så er jeg veldig heldig som får god, hjemmelaget middag fra bunnen av hver eneste dag, og det setter jeg utrolig stor pris på.

Neste uke blir det skolen i Katangaslummen igjen, og så tar jeg turen hjem til Norge igjen. Det skal bli godt å komme hjem igjen kjenner jeg. Vi snakkes igjen snart!

- Ida